 For nøyaktig ti år siden satt jeg der, med en nyfødt halvmeter i armene. Godt inntullet i de lyseblå sykehusteppene lå han der og kikket opp på meg med de mørkeste øynene jeg har sett.  Man går liksom der og surrer. Leiter litt etter noe eller funderer på hvordan ting er eller burde ha vært. For min del ender det ofte opp med et kraftig, og velfortjent, klask i pannen.  Ja, for det er jo så fuckings lett, når du har vært våken halve natten med en gladlaks på femten måneder som tenker at det er perfekt å leke litt fra 01.30 til 04.30.  Jeg vet at det er et stykke evolusjon igjen til vi har tre armer, derfor må jeg rette meg direkte til kilden for problemet. Eller, utfordringen, som det heter. Vi har jo ikke problemer, bare utfordringer.  Alle de tingene du skulle ha gjort, burde ha gjort, kunne ha gjort - hadde det ikke vært for at egen bedaglighet står i veien. Kjenner følelsen, hæh? Det striregner? Litt for tidlig på dagen? Litt for seint på dagen? Altfor kaldt? Kanskje til og med altfor varmt? Man lar nok temmelig mange gylne stunder utendørs gå fra seg ved å ta de enkle løsningene, og jeg skal være den første til å rekke hånden i været. Men så kommer løsningen, rekende på en fjøl, rett foran trynet på oss!  I det nye året har jeg satt meg fore å gjøre mitt beste. Det kan virke tannløst og altfor rundt til å ha noen funksjon, jeg ser den, men jeg mener at det er en sunn og god tanke som bør gjennomsyre alt man gjør.
Det er likevel ikke alltid så lett, huh? Med en liten prinsesse som våkner midt på natten og vil være våken noen timer blir man lett litt segen i kroppen. (Spesielt når man har hygget seg med tre hjemmelagde øl kvelden i forveien). Joda, vi er to som deler på å drifte huset, men i dag er ho mor på jobb, så da blir familiebedriften mitt ansvar. Anyway, lørdag morgen står man ved et veikryss. Med den nevnte segenheten i kroppen er det fristende å ta på seg den største hettegenseren man finner i skapet, brygge en stor kanne med kaffe og la ungene gjøre nøyaktig hva de vil (som med stor sannsynlighet blir timesvis med iPad, barne-TV og spising av chips og julekakerester). Minste motstands vei, som senere på ettermiddagen treffer en i bakhodet med full kraft. Sure, sultne og bleike unger med røde ringer rundt øynene som krangler for hver minste ting. Nei takk, jeg velger luke nummer 2, den varianten som føles langt bedre etterpå, og som egentlig bare innebærer litt mer arbeid. Av med TV´en, klappe i hendene og få ungene ut av sine respektive TV-transer, gjøre pådekningen til en lek og la dem (til en viss grad) få velge hva de skal ha til frokost. Trikset er å ha noen alternativer klare som de får velge mellom, da unngår man lettere nevnte chips og kaker eller Nugatti med skje rett fra boksen. Sjansen for at de velger knekkebrød eller til og med frukt er dermed til stede. Under måltidet får de bestemme seg for hvilken kompis de vil gå på besøk til etterpå, og vi avtaler tidspunkt for avgang. Ved oppspist frokost kan en Ninjago-episode være på sin plass som premie, og deretter bærer det ut i frisk luft for å leke i noen timer. For vår del er trikset å la dem bestemme selv, heller enn å trø ting nedover de relativt små hodene deres. For min egen del ville det være lettest å velge nevnte kaffe som frokost, og heller se det an litt utover dagen. Kanskje jeg blir mer sulten etter hvert. Dette vil uunngåelig også føre til det samme som for ungene; senere på dagen blir jeg sur, gretten, sliten og sur i magen. Igjen; jeg velger heller luke nummer 2. Opp med kjøleskapet, frukt og grønt ut på disken og frem med juicemaskinen. Juicing er en glimrende metode for å få i seg haugevis med gode næringsstoffer. Frokosten består dermed av to grønne epler, to kiwi, en selleristang, en bit ingefær og litt lime. Grønt er sunt, året rundt. Friskt og godt, smakfullt og næringsrikt. Og så føles det godt, sånn mentalt sett. I samme slengen lager jeg lunchen, som består av to appelsiner, to røde epler, paprika, banan og havregryn. De to siste både for smaken og fyldighetens skyld. Da blir det litt mer mat i det. For å sette en ekstra spiss på sakene slenger jeg oppi to heftige chilier, kjøpt på den lokale Asia Mat. Knallsterkt og bra for forbrenningen. Banan, kiwi og havregryn gjør seg dårlig i juicemaskinen, så de blander jeg inn ved hjelp av blenderen. Lager juicen først, heller den over i blenderen og lar den surre i et lite minutt. Igjen; smakfullt og næringsrikt. Så er frokosten er inntatt, gutta ute av huset og det gjenstår bare å få seg joggebukse, ta varmedressen på lillemor og legge ut på en frisk og god lørdagstur i det kalde, fine været. Og nå føler jeg at jeg har gjort så godt jeg har kunnet! For ordens skyld; jeg har drukket kaffe, også. |
Følg meg på sosiale medier:Arkiv
April 2016
Kategorier
Alle
|
RSS-feed
