Alle de tingene du skulle ha gjort, burde ha gjort, kunne ha gjort - hadde det ikke vært for at egen bedaglighet står i veien. Kjenner følelsen, hæh?
Det striregner? Litt for tidlig på dagen? Litt for seint på dagen? Altfor kaldt? Kanskje til og med altfor varmt? Man lar nok temmelig mange gylne stunder utendørs gå fra seg ved å ta de enkle løsningene, og jeg skal være den første til å rekke hånden i været.
Men så kommer løsningen, rekende på en fjøl, rett foran trynet på oss!
Det striregner? Litt for tidlig på dagen? Litt for seint på dagen? Altfor kaldt? Kanskje til og med altfor varmt? Man lar nok temmelig mange gylne stunder utendørs gå fra seg ved å ta de enkle løsningene, og jeg skal være den første til å rekke hånden i været.
Men så kommer løsningen, rekende på en fjøl, rett foran trynet på oss!
Ivrige Andre Marton Pedersen, til vanlig informasjonssjef i DNT Bergen, har flyttet til bygden og tatt initiativet til å starte Turboklubben.
Turboklubben er et tilbud til barn mellom 5 og 10 år, og i en liten bygd skulle man tro at oppslutningen var så som så. Men den gang ei. Etter første oppmøte var det venteliste, og etter å ha skrapt sammen nok frivillige foreldre til å holde styr på barna, spratt medlemstallet opp i 79 barn.
79 barn, folkens!
Det er nesten to tredjedeler av antallet barn på den lokale skolen.
Poenget med Turboklubben er å komme seg ut, lære om naturen, bli glad i omgivelsene og kunne nyte livet utendørs - som nevnt er det noe mange av oss trenger litt ryggdytting på.
Vårens program er fullspekket med spennende innhold, og ungene skal på natursti, lære bålbrenning og mye annet spennende frem mot sommeren.
I går var det skøytekveld på det gjenfrosne Langevatnet, og godt over 100 mennesker møtte - barn og foreldre.
Flere bål ble tent og det var måkt opp både skøytebane og ishockeybane. En av lederne hadde med seg bor, fikk hull i isen og tente fyr på gassen som piplet opp. En kul greie!
Så der stod, løp og skytet vi, over 100 mennesker, de aller fleste med hodelykter, i minus 10 grader og hygget oss. Svært mange av oss ville nok valgt den lune stuen dersom ikke noen hadde reist seg og sagt "kom igjen, folkens!"
Et glimrende prosjekt både for store og små, med lek, kaffedrøs, lett roting i bålet og roser i kinnene.
Og mens jeg stod der og kikket inn bålflammene kom det to gutter forbi, og den ene utbrøt til den andre: "Egentlig håper jeg at alle barn har en Turboklubb å gå i!"
Turboklubben er et tilbud til barn mellom 5 og 10 år, og i en liten bygd skulle man tro at oppslutningen var så som så. Men den gang ei. Etter første oppmøte var det venteliste, og etter å ha skrapt sammen nok frivillige foreldre til å holde styr på barna, spratt medlemstallet opp i 79 barn.
79 barn, folkens!
Det er nesten to tredjedeler av antallet barn på den lokale skolen.
Poenget med Turboklubben er å komme seg ut, lære om naturen, bli glad i omgivelsene og kunne nyte livet utendørs - som nevnt er det noe mange av oss trenger litt ryggdytting på.
Vårens program er fullspekket med spennende innhold, og ungene skal på natursti, lære bålbrenning og mye annet spennende frem mot sommeren.
I går var det skøytekveld på det gjenfrosne Langevatnet, og godt over 100 mennesker møtte - barn og foreldre.
Flere bål ble tent og det var måkt opp både skøytebane og ishockeybane. En av lederne hadde med seg bor, fikk hull i isen og tente fyr på gassen som piplet opp. En kul greie!
Så der stod, løp og skytet vi, over 100 mennesker, de aller fleste med hodelykter, i minus 10 grader og hygget oss. Svært mange av oss ville nok valgt den lune stuen dersom ikke noen hadde reist seg og sagt "kom igjen, folkens!"
Et glimrende prosjekt både for store og små, med lek, kaffedrøs, lett roting i bålet og roser i kinnene.
Og mens jeg stod der og kikket inn bålflammene kom det to gutter forbi, og den ene utbrøt til den andre: "Egentlig håper jeg at alle barn har en Turboklubb å gå i!"
RSS-feed
