Aaaargh. Så kom oppoverbakken! Jeg hadde jo egentlig kontroll på dette her. Kokkelerte og kjevlet, blandet, eksperimenterte og klappet i hendene så melskyen stod på kjøkkenet.
 I uken som har gått har jeg både safet og gamblet, alt i en og samme pakke.
Som jeg tidligere har skrevet har det vært viktig å finne roen og følelsen av å beherske bakingen.  En god bakeuke er over, og det vanker både klapp på skulderen og klask på neven denne runden.
 Det første brødet var, om jeg skal si det selv, steikande godt. Naturlig nok var det knyttet mye spenning til resultatet, og muligens var det gleden over å ikke ha gått skikkelig på trynet som gjorde at det smakte så godt. Hva vet jeg?
 Like før jul traff jeg en hyggelig fyr som, i tillegg til å være å hyggelig, åpnet en ganske skummel dør hos meg.
"Kan jeg få by deg på en fersk brødskive?" spurte han med et smil. Dette var, som nevnt, like før jul, så jeg hadde et visst program (i tillegg til dårlig tid), så jeg var allerede fast bestemt på å smile høflig, takke nei og fortsette med det jeg holdt på med - uten å egentlig ta stilling til tilbudet jeg fikk. Man får tross alt ganske mange tilsvarende tilbud i julestria. Men, heldigvis klarte den intellektuelle, fritenkende delen av hjernen min å overta for huleboerhjernen et kort sekund. Lenge nok til at jeg klarte å tenke "Jo, det kan du faktisk." Det svarte jeg også. "Jo takk, det kan du faktisk," sa jeg og gjorde mitt beste for å riste bort førjulsstresset og være hyggelig. |
Følg meg på sosiale medier:Arkiv
April 2016
Kategorier
Alle
|
RSS-feed
