Jada! Menn som baker brød, del 3

En god bakeuke er over, og det vanker både klapp på skulderen og klask på neven denne runden.

På eget initiativ, med hvilepuls og selverklært stålkontroll mekket jeg først en runde med hveteboller midt i uken før jeg fulgte opp med en drøy runde skillingsboller som inne-hygge under stormen Tor.
Hvetebolleprosessen fulgte jeg slavisk slik det stod i oppskriften, mens skillingsbollerunden tok jeg langt mer på gefühlen.
​Denne Gefühlen bestod i å bytte ut litt av hvetemelet med grovere mel for å ikke ha så dårlig samvittighet, så særlig crazy var det da ikke.
Den største dramatikken oppstod da min yngste sønn hevdet at bollene så dumme ut, men han fulgte opp med å spise fire stykker i første omgang, for så å følge med henholdsvis en og tre senere på ettermiddagen, så de må i det minste ha smakt bra.
Jeg søkte trøst på Facebook, selvmedlidende som jeg er, og fikk nødvendig oppbakking og klapp på skulderen til å velge å ikke legge opp som baker.
Min digital-sosiale krets mente bollene var fine.

Den siste uken har jeg tenkt mye på dette med mestring i forhold til bakingen. Nå er jeg såvidt kommet frem til startstreken og begynt svak uttøying, så foreløpig er jeg nybegynner på første nybegynnernivå, men jeg har brukt litt tid på å tenke på baking, gjøre meg til venns med tanken og bli komfortabel med å ha en brødoppskrift eller en bakeplan susende i bakhodet.
Foreløpig er jeg ikke der at jeg kan gønne på hver eneste dag, men søndag er i alle fall safe - da vanker det hjemmebakt. Der jeg slo meg forsiktig løs forrige uke, tok jeg det hakket lenger denne gangen. Sist stod jeg med nesen i oppskriften og burde egentlig hatt pulsmåler, men denne gangen visste jeg hva jeg gikk til.
Jeg dro det utover lørdagskvelden, til klokken var farlig nærme midnatt. Ikke fordi jeg gruet meg, men fordi jeg følte at jeg hadde roen.
Fant frem utstyret (til baking, altså. Høh høh.), smeltet honning, målte opp salt, fant frem mel - samtidig. Multi-tasking, altså - et godt tegn. Jeg ville ha grovt brød, og valgte resolutt bort hvetemelet til fordel for grov sammalt hvete, grovmalt rug og byggmel.
Med så mye grovt mel må det gjøres justeringer, da må det nemlig mer væske oppi - det hadde jeg fått med meg. Jeg klinte til med snaue to desiliter ekstra, som så greit ut.
Det jeg ikke hadde fått helt med meg var at hvetemelet fungerer som bindemiddel. (Det er her klasket på neven kommer inn) Dermed hang ikke brødet så godt sammen som det burde. Ingen krise, men en lærepenge til neste gang. Brødet var uansett grovt, fint og velsmakende.
Og som vi alle vet, ingenting slår nybakt brød med smør på! Eller brunost, syltetøy eller strengt tatt det meste.
Når jeg så har klart å bake flere ganger de siste ukene, lært ting, hatt hvilepuls og kommet ned med beina på jorden alle gangene merker jeg at jeg begynner å flytte fokuset.
Nye oppskrifter, andre meltyper. Blant annet skal jeg legge inn en bestilling hos www.okoland.no for å teste deres mel, som jeg har fått anbefalt av en bakende kompis.
Der jeg før har hatt fokus på problemstillingen vellykket/mislykket, merker jeg nå at jeg ønsker å skape brød som ser bra ut. Ikke sånn å forstå at jeg har bakt stygge brød, men de har en tendens til å bli hakkete og ruglete på toppen. Det får være leksen den neste uken.
Nå skal jeg gå og spise resten av brødet til kvelds.

Les også:
http://www.schmidtfotland.no/bloggen/brd-som-overnatter-menn-som-baker-brd-del-2
http://www.schmidtfotland.no/bloggen/menn-som-baker-brd