Kjære våtserviettprodusent!

Jeg vet at det er et stykke evolusjon igjen til vi har tre armer, derfor må jeg rette meg direkte til kilden for problemet. Eller, utfordringen, som det heter. Vi har jo ikke problemer, bare utfordringer.

Nå er jeg på min tredje unge, og føler meg etter hvert godt erfaren. Jeg tror det flater ut sånn rundt den andre eller tredje, eller kanskje midt i mellom de to, slik at man da er på crusing altitude, sånn erfaringsmessig. Jeg tror neppe det er så mye store åpenbaringer igjen ved unge nummer åtte eller ni, liksom.
Anyway, siden starten for snart ti år siden har jeg støtt på det samme problemet/utfordringen.
La oss først og fremst fastslå at det er fantastisk hyggelig med barn, at de gjør deg rikere, gir deg glede og hele pakken. Å ligge på gulvet å leke med småen, gå på tur med vedkommende i meis, gå trilletur eller hva det måtte være - helt konge.
Til og med bleieskift er helt flott (for oss som ikke bryr oss om lukten, for de andre er det langt verre).
Vel og merke dersom ungen ligger i ro og pludrer smilende opp mot far, slik reklamen tilsier.
Med mine unger har det vært ca 50/50.
Halvparten av tiden ligger de i ro,  smiler og tuller seg, mens de andre gangene vrir de seg som makker, hyler skriker og - bemerkelsesverdig godt timet til kun de gangene de har gjort en stor og bløt bommelom - klør seg med begge hendene i baken.
Og der står du, med begge de små anklene festet i to-pils-grepet du lærte før den førstefødte kom.
I verste fall har du også to små, veivende, bæsjefylte hender som grafser på både deg og omgivelsene. Du har uansett bare en ledig hånd, og det hjelper deg ikke mer enn litt.
Uansett, du skal jo tørke opp driten (bokstavelig talt), og griper febrilsk etter pakken med våtservietter. Forhåpentligvis ligger den der den skal, i en del andre tilfeller er den et helt annet sted, og du må begynne å bære en stinkende, makkende unge rundt i huset på leit etter fuktige hjelpemidler.
Den turneen er et kapittel for seg selv, så la oss denne gangen forutsette at du har funnet pakken med våtservietter.
(På dette tidspunktet kan jeg garantere deg at du, i tillegg til å være innsmurt av godsaker, er både svett, har økt puls og er temmelig tunnelsynt).
Du lirker pakken opp ved hjelp av to fingre, grafser fortvilet nedi etter en serviett - uten resultat.
Dersom pakken er helt ny er tyngden på dens side. Da kan du trekke opp en og en serviett, og den tunge, fuktige pakken vil virke som motvekt.
Etter hvert som denne pakken blir mer og mer tømt vil også vekten forsvinne, og det er da moroa begynner. Fra halvfull pakke og nedover er det fullstendig bingolotto, og her er det flere scenarioer.
​
1) Du griper tak i en serviett og oppdager at hele pakken følger med. Du rister litt og oppnår en av to ting;
        a) Servietten smiter ut, og du kan begynne tørkingen (såkalt best-case scenario).
        b) Du rister for hardt, slik at våtserviettpakken blir trukket opp i luften, foretar en bue rundt sin egen akse, over ditt hode og ender opp på badegulvet, akkurat litt utenfor din rekkevidde. Det er omtrent jevngodt med å gå rundt i huset for å leite.

2) Du får tak i en serviett og drar opp, men pakken følger med. Du rister forsiktig uten at noen skjer. Du rister litt hardere, for så å oppdage at serviettene henger såpass godt sammen at du plutselig har trukket ut 10-12 sammenhengende, halvfuktige lapper, omtrent som om du hadde trukket i en dorull, samtidig som resten av pakken har falt på gulvet, litt utenfor din rekkevidde. Med den ene hånden din må du nå skille serviettene fra hverandre. Lykke til med det.

3) Du griper tak i en serviett uten å få ordentlig feste, griper litt hardere og oppdager at de øverste serviettene krøller seg i åpningen og tetter igjen. Til å ordne opp i dette trenger du to hender, og du har fortsatt bare en (den andre holder fortsatt de to små, nå veldig utålmodige anklene i to-pils-grepet).
4) Du har gått gjennom både steg 1 og 2, og er nå så varm i toppen at du griper for langt og for hardt nedi pakken slik at du, uten å oppdage det før det er for seint, røsker opp resten av innholdet og står igjen med en tjukk bunke våtservietter i hånden. Også disse må skilles fra hverandre med en hånd, ellers ender du ofte opp slik som meg; tørker med hele bunken, og oppdager for seint at det ikke var nok. Da er også tiden ute for å begynne med sirlig deling av bunken, den er nemlig helt innsmurt i dritt.

Nå er jeg bare en skarve småbarnsfar, og har ingen hverken peiling avansert på eller løsning på problemet. Derfor velger jeg å spille ballen videre til produsenter av våtserviettpakker.
Den av dere som klarer å komme opp med en pakke der jeg enkelt og greit, helt til pakken er tom, kan trekke opp en og en serviett og vaske mine søte små der det trengs, skal få min uforbeholdne kundelojalitet.
​
Beste hilsen svett, forkavet og nyvasket småbarnspappa