Kveldssnacks for deg og meg

I det gamle gubbeveldet kom herrene hjem til oppvarmede tøfler og avis som de kunne nyte samtidig som de suttet på pipen sin og kjente på den liflige middagsluften som spredte seg i kåken mens de manssjåvinistisk og lett nedlatende trakk den ene munnviken opp i en flir og var fornøyd med både seg selv og tilværelsen. Heldigvis er den tiden forbi.

Etter en litt forstemmende midt-på-treet opplevelse over bakebollen i gårhttp://www.schmidtfotland.no/bloggen/ga-og-heng-deig-menn-som-baker-brd-del-6, hadde jeg bruk for litt mestringsfølelse. Jeg var nødt til å komme meg på hesten igjen og lykkes med noe bakverk. Ikke f**n om glutenhelvetet skulle få ta innersvingen på meg!
Derfor ble det foccacia. Stort enklere kan det ikke bli, det blir som å mislykkes i å koke opp en panne med vann. No possible. Nesten, i alle fall.
Men bakingen må jo ha en misjon. Det er ikke bare å steike opp et foccaciabrød og gå og legge seg. Det innbyr nesten til etegilde.
Det nærmer seg leggetid, ungene spiser kvelds og deigen hever så det knaker i bakebollen.
Jeg er alene hjemme for frua er på kveldsvakt og kommer ikke hjem....hei, vent litt!
Her har vi en mulighet.
Kona er tross alt, kanskje bortsett fra ungene, den viktigste personen i livet mitt. Min andre halvdel, ikke bare den bedre. Uten henne ville jeg nok bare gått og stanget hodet i veggen.
Da skulle det jo bare mangle at jeg disket opp en gang i blant. Rett og slett fordi jeg har lyst (til å diske opp, altså). Og så har jeg behov for å bevise at jeg kan få til å bake. To fluer i en smekk.
OK, det er søndag, og som Johnny Homeowner vet - det er den dagen i uken da kjøleskapet er som tommest. Her må det nevnes at jeg ikke nødvendigvis er den som kan hale frem en halvtørket parmesanost og en halv løk og lage et herremåltid ut av det. Ingen kjøkkenets MacGyver, uansett hvor mange matprogram jeg ser.

---

Men så er det noe med å bestemme seg for noe, sette seg et mål og bare gønne på. Målet denne kvelden er fornøyd kone og dertil hørende godfølelse. En fin avslutning på uken.
Så, hva f**n gjør jeg?
Vi har noen poteter. Ser greie ut. Jeg deler dem i båter, smale og fine, og legger på et brett. Åpner krydderskapet. Tar ut 4-5 glass. Paprikapulver, hot chili, hvitløkspulver, salt, pepper og noen markelappløse småkrukker som svigerfar kjøpte til oss for noen år siden på en reise i Østen. Jeg lukter meg frem. To blir valgt, tre blir satt til side. Jeg finner frem en bolle.
Nynner på en låt mens jeg på gefühlen heller oppi krydder og lager en fin blanding. Smaker litt, blander mer, nikker fornøyd. Finner frem en ildfast form, heller litt olje oppi, legger potetene i og tømmer krydderblandingen over. Blander godt.
Varmer ovnen opp til 200 grader og lar potetene stå i til de er godt stekt.
1 rett ferdig, en god del igjen.
Vi har mini-tomater (eller hva det nå heter?) og litt crispy salat. Jeg skjærer salaten i fine stimler, deler tomatene i fire, blander dem godt sammen og strør litt eddik og balsamico over. Jammen var det plass til litt strimlet agurk oppi, også.
Huh, vi er i gang.
Et par baconskiver i pannen, til de blir sprø og gode.

---

Hva mer?
Skalviseeee....Noen skiver med hvitost, et par ruller salami og en halv pakke kokt skinke. Jeg ruller dem sammen, stikker to tannpirkere igjennom og deler rullene i to. Flere rester ute av veien.
Dette er gøy!
Jeg går på nettet og finner en oppskrift på enkel og kjapp majones, slenger oppi litt hvitløk og ekstra salt og pepper og kaller det aioli. Det passer som hånd i hanske til foccaciabrødet.
Og så? Hah! Prikken over i´en. Meny hadde rabatt på ost denne uken, så vi flesket til og hadde ost og kjeks i går kveld. Restene passer glimrende til dette!
En myk og røykt en, en kraftig brie og en frisk blåmuggost deles opp og danderes fiffig i småskåler fra IKEA.
​Jammen stod det ikke igjen en flaske Bulmers cider i kjøleskapet. Den deler vi.
Noe mer da?
Ja, et par biter mørk sjokolade jeg fant innerst i skapet. Det er lov på en søndag :)