I´m just a dreamer

Som jeg har skrevet før, er jeg en stor tilhenger av å drømme. Det er noe av det viktigste man gjør når man er liten, men så er sjansen så altfor stor for at man slutter med det etter hvert som årene går.
Hvorfor er det sånn? Blir vi for opptatt med andre ting? Glemmer vi det?
Tar livet i seg selv altfor mye plass?
Misforstå meg rett, jeg er fullt klar over at vi til daglig er omgitt av ting som må på plass og gå rundt. Vi kan ikke bare gå rundt og røre hele dagen, heller.
Bare av og til. Litt dagdrømming skader ikke, faktisk. Bare prøv.
Slå av lyden på telefonen, ta med deg en kopp kaffe, finn en stille krok og bare sitt der.
Legg gjerne beina høyt, se ut i luften og prøv å ikke tenke på noe.
Funker det? Ikke?
Prøv igjen. En gang, mange ganger.
Bare sitt i ro og hold kjeft en stund.
Som kreativ sjel har jeg stor nytte av det. De som jobber med kreative ting vet at det ikke nytter å presse frem de gode ideene.
Trikset da er ofte å gjøre noe helt annet. Gå en tur. Brenn et bål. Rydd litt, bare skift fokus.
Da kommer, artig nok, ofte de gode ideene.
Og gode ideer er essensen, mener i alle fall jeg. Hva skulle vi gjort uten de gode ideene?
Hvor hadde vi vært uten de som tør å tenke utenfor boksen? De som for hver gang de møter et “nei, slik kan du ikke gjøre det!” tenker “heh, det skal vi nå se på, du!”
Tenk om alle skulle sagt at ting ikke gikk an? Tenk om alle skulle sett begrensningene i stedet for mulighetene?
​
​Det er drømmene som skaper virkeligheten vi omgir oss med - sett deg ned med en kopp kaffe og tenk på det, du! :)