Hjemme fra jobb.
Det er stille i huset. Klokken har såvidt passet 11 på formiddagen, og jeg sitter alene med en rykende fersk kopp kaffe. Fiffig brygget med nykvernet Zoega Intenso på min etterhvert så trofaste følgesvenn, Wilfa Svart, utviklet av kaffekongen Tim Wendelboe. Leiter litt etter den roen jeg ofte ønsker at jeg hadde, og kjenner at jeg finner den littegrann nå. I dag var det min dag å få guttene på skolen. Mette og gode etter dagens frokost (med Nugattirester i munnviken, som ingen av oss tok oss bryet med å fjerne) trasket de avgårde sammen; storebror og lillebror, med sekker på ryggene, luer på hodene, votter på hendene og refleksvester surret rundt overkroppen. Far stod i døren og vinket, formante om å gå forsiktig og kunne ikke gjøre annet enn å håpe at de brukte det vetet vi har forsøkt å gi dem, og som de gang på gang heldigvis viser at de har. I det døren gikk igjen, våknet lillemor, som for tredje dag på rad har sovet til klokken åtte, til mor og fars store glede. (Ikke få netter sitter vi med sløret blikk i sofaen ca midt på natten med et lønnlig håp om at hun sovner før solen står opp igjen). Ny runde med frokost, bleieskift, av med pysjen og på med klær, kryping på gulvet og gå-trening før vi gikk på vaskerommet om hengte opp en maskin med klær og satte på en med håndklær. (Ifølge direktivene har jeg nok hengt opp klærne feil, slik at det kommer striper midt på når de er tørre, men i rein entusiasme over å faktisk ha gjort det, driter jeg i akkurat det og skal heller ta kjeften på strak arm. Når en ivrig 1-åring i tillegger hjelper til med å hale klærne ut av maskinen er det ikke vanskelig å holde entuasiasmen oppe). Ny runde med ragging på gulvet før frøkna etterhvert fikk gardinøyne, på egenhånd fant frem teppet og smokken og gav tydelig uttrykk for at det var tid for en hvil. På med dress, lue og votter (på både liten og stor), fem minutters trilling på grusveien, og så kom det salige, tunge pust nede fra den varme posen. Og her sitter jeg, med kaffen min, ser at oppvaskmaskinen snart er ferdig, hører at vaskemaskinen sentrifugerer sine siste runder og kjenner lukten av fersk kaffe. Den skal jeg nyte nå, for det har jeg faktisk fortjent. Nå er pulsen på et lavere nivå enn jeg kan huske at den har vært på lenge. Ha en fin dag! |
Følg meg på sosiale medier:Arkiv
July 2016
Kategorier
All
|