"Hjernekontoret, værsågod!"

Fantasi er et fantastisk konsept, og når det kobles med behovet for å forstå relativt abstrakte, men likevel dagligdagse ting, kan resultatet bare bli helt konge.

I forbindelse med den ukentlige hjemmedagen spaserte vi for å hente seksåringen på skolen.
​Jeg spaserte, lillemor satt i bæremeisen og nøt utsikten mens hun hilste på folk vi møtte. Også en nydelig egenskap å ha!
La oss først tenke kjapt over hvor stor verden er for en seksåring.
Alle de tingene vi selv tar gitt, alt vi ser på som en selvfølge og alle de tingene vi gjør hver dag uten å ofre det en tanke. Når man i tillegg har gått fra barnehage til skole i løpet av et drøyt halvår sier det seg selv at det er mye å ta stilling til.
Da går man gjerne litt egne veier for å få tingene til henge sammen.
I dag fikk jeg en kjapp innføring i mekanismene som styrer kroppen vår.

---

Vi har nemlig et eget hjernekontor. De som jobber der styrer alt, med knapper, brytere og skjermer. Skjermene bruker de til å sende meldinger rundt til de andre avdelingskontorene. Eller hvis det haster, plukker de opp en slags telefon, slik at det skal gå raskere.
Dette er ikke personer, det er en slags figurer, som vi bare omtaler som “de” og “noen”.

Hvis vi for eksempel har falt og slått oss, er det en på hjernekontoret som plukker opp telefonen og ringer til skadekontoret som blir bedt om å prioritere tilfellet og raskest mulig vurdere skaden. Hvis den er ille nok, må gråtekontoret straks bli underrettet, slik at kroppen kan sette i gang sorgmekanismene.
Er skaden ille nok til at det kommer blod, finnes det egne arbeidere (ikke helsepersonell) som kommer løpende. Disse har tøyelige armer som de strekker ut og holder over såret. Dersom de ikke strekker til, finnes det egne blodormer som kan rykke ut og trø til.

Medisiner kan være vanskelig å få i seg, spesielt tabletter, og da er det viktig at hjernekontoret er informert. I slike tilfeller sender de en melding til muskelkontoret som ligger i munnen (som er et underkontor til hovedmuskelkontoret, som holder til like bortenfor hjertet).
Dette muskelkontoret får beskjed om å foreta en ekstraordinær åpning av munnen, samtidig som de bruker høyttalere på full guffe for å fortelle halsen at den skal svelge ned både medisinen og vannet, yoghurten eller det andre vi bruker for å få tatt medisinen.

---

Når vi sovner om kvelden er det en del av disse figurene som jobber på kontorene som får fri. Ofte er de irriterte når de går hjem, for som oftest må de vente lenge før vi endelig sovner. De får heller ikke betalt for overtiden. De får faktisk ikke betalt i det hele tatt, for pengene våre har vi jo i banken, og de skal vi ha selv.
Vi har fire hjernesjefer som har det øverste ansvaret for hjernen og kroppen forøvrig. Minst to av disse er alltid på jobb, så man kan sove trygt.

Mer rakk vi ikke før vi kom hjem for å gjøre lekser, men jeg aner at det er mye mer der det kommer fra!