Frem med lighteren!

NB! Sterke ironi-scener.

​Nabohuset vårt skal selges om en stund. Når vet jeg ikke, og heller ikke til hvem.

Men jeg skal passe på og stå klar så snart huset blir tomt. Da ryker det til!

Hvem vet vel hva slags pakk som flytter inn?
Hverken det lokale lensmannskontoret eller ordføreren har vært ute med garantier.
De nye naboene kan være fullstendig idiot, for alt vi vet.
De kan være nåværende, forhenværende eller kommende kriminelle, også.
​Heretter skal dørene låses.
Vi bor i et rolig og harmonisk nabolag på Vestlandet, og vil nødig ha inn noe pakk som kommer rekende fra Østlandet. Hva skal vel vi med deres kultur, motebilde og motbydelige dialekt?
De nye naboene kan være usle og kjipe. Sparsommelige. Lite generøse.
Eller enda verre, de kan være sløsere. Kanskje klager de over hvor dårlig de har det samtidig som de flotter seg med dyre jakker og smarttelefoner.
Ser jeg en eneste handlepose fra noe annet enn billigbutikker er det rett på Facebook! Uten å spørre dem først!
Hva om de har andre meninger enn oss eller vil male huset sitt i en ny farge, en som ikke passer med de andre husene?
Det kan jo også være at de lager mat med sterk lukt, spiller høy musikk eller fører samtaler ute i hagen til almenn sjenanse.
Det skal jeg ha meg frabedt.
De nye naboene kan være intrigemakere eller forståsegpåere, fylliker, kone- og/eller mannebankere og ungene deres kan være skitne og ekle.
Mannen i huset kan være sykelig sjalu eller legge seg etter nabolagets koner.
Og de kan ha en hund som står og gneldrer til alle døgnets tider. Fytti.
Jeg tør ikke en gang tenke på den påvirkningen de kan ha på ungene dersom de kommer og strør om seg med alskens ideer og oppfatninger.
​For alt vi vet kan de ha tenåringsgutter som oppfører seg merkelig. Roper til hverandre, sparker ball og forsøker å kontakte jentene i nabolaget. Gud forby.

Vi har ikke fått noen garantier for at de er slik som oss. Nå må noen ta ansvar!
Jeg skal i alle fall ikke snakke med dem. Aldri om jeg tar sjansen på å bli kjent med dem.
Når det er visning skal jeg enten sitte innendørs eller reise vekk.

​Og så snart huset er solgt skal jeg snike meg rundt hjørnet og tenne på det.
Så er vi sikre på å få være i fred.