Forsett meg her, og forsett meg der

Så er altså tiden her!
Etter en liten måneds oppkjøring med lilla lys og duker, kakebaking, gavehandel og andre forberedelser har vi spist og gjennom både jul og nyttår og ramlet, mer eller mindre bevisste, inn i det nye året.

Og nå skal ting endres på!

Kanskje har du i løpet av julen gjentatte ganger forsøkt å holde tilbake et lite oppstøt, lent deg tilbake i stolen, tatt deg til den stinne magen, blåst opp kinnene og mentalt sjekket jakkelommer og vesker for syrenøytraliserende. Kanskje har du ristet på hodet og bestemt deg for å gjøre alt godt igjen etter nyttår. Melde deg inn på treningsstudio eller slutte å røyke.
Behandle deg selv litt bedre. Kanskje har du til og med visualisert deg selv på sommerstranden, med sixpack eller litt kraftigere overarmer enn sugerørerne du stilte med i fjor. Det er bare seks måneder frem, mye kan gjøres på den tiden, har du gjerne tenkt.

I alle fall er dette tiden for å gjøre de drastiske tingene.
I følge Wikipedia er et nyttårsforsett «et uttrykt mål, en plan eller et ønske for det nye året. Det kan være å begynne med noe nytt, slutte å gjøre noe, kutte uvaner, etablere nye vaner, øke en ønsket aktivitet eller minske en uønsket, for å gi seg selv en høyere livskvalitet. Blant populære nyttårsforsett er å spise sunnere eller spise mindre, slanke seg, lese mer, studere hardere, drikke mindre, drikke mer, røyke mindre, slutte å røyke, kutte ut godterier, trene hardere, se mindre TV, være god mot medmennesker, jobbe mer, jobbe mindre, spare mer eller bli en mer bevisst forbruker.»

Da jeg søkte på Wiki for å finne denne infoen kom jeg på mitt eget nyttårsforsett fra den gang jeg var ti år og hadde fått leksikon til jul. Lenge før internett, altså. Målsetningen den gangen var å lære et nytt ord hver eneste dag det kommende året. Altså, 365 nye og spennende ord for en 10-åring.
Forsettet varte kanskje en håndfull dager, slik de fleste forsetter gjør, og det eneste ordet jeg kan huske er «halofyt.»
En halofyt er en plante som lever i sjøkanten eller i veldig saltholdig jord. Det sitter ennå, men det er også det eneste.
Som med leksikonforsettet varer de fleste nyttårsforsetter bare en kort stund. Piffet går ut av oss, vi begynner å røyke igjen og forblir støttemedlemmer på helsestudio.

Et nytt nettsøk viser at de vanligste nyttårsforsettene er av det drøyere slaget, og som krever ganske mye av oss:
Begynne å trene, gå ned i vekt, slutte å røyke, bli flinkere med penger, bli mer romantisk, bli lykkeligere - for å nevne noen.

Det er vel ikke så rart at det som oftest går til dunders?

Det tar cirka 30 dager å skape en god vane, enten du skal begynne å trene eller bli flinkere til å rydde hjemme. Når det gjennomsnittlige nyttårsforsettet forsvinner like kjapt som kakerestene til nyttårshopprennet sier det seg selv at man lett blir både skuffet på egne vegne og mister troen på ens egen evne til gjennomføring og endring.

Richard Wiseman er professor i psykologi ved Hertfordshire University. Han har gitt følgende råd som er gjengitt i britiske National Health Service:
    •    Konsentrer deg om kun ett forsett. Ønsker du å forbedre helsa, velg kun et aspekt ved den - det øker sjanen for å lykkes.
    •    Planlegg forsettet på forhånd. Dermed får du til til å tenke over målet ditt og hvordan du skal nå det.
    •    Ikke repeter fjorårets nyttårsforsett. Om du gjør det, bør du finne andre metoder for å nå målet.
    •    Gjør forsettet så konkret som mulig, og skriv det ned.
    •    Planlegg også en belønning. Dette kan gi deg noe å fokusere på underveis.

Det er mange år siden jeg flesket til med drøye forsetter, men i år har jeg bestemt meg for en ting: 
Gjøre så godt jeg kan. Ingen, hverken jeg eller andre kan forlange mer. Det spennende blir å definere hva som er godt nok. Er det en avkrysningsliste, en følelse av trøtthet i kroppen eller en mental tilfredshet?
​
Hva er ditt nyttårsforsett?

---