Fatter´n og Lillemor

La oss få en ting på det rene først:
Det er forskjell på syting og fakta.
Syting: "Åååh, stakkars meg, jeg er så trøtt. Jeg har sovet så lite, den j****a ungen holdt meg våken i halve natt. Minst."
Fakta: "Jeg har sovet lite i natt, fordi minstemann var en del våken."
Sånn er det. Så mye som den ungen ligner på meg er det vanskelig å nekte for farskapet, så jeg har åpenbart vært med å bringe herligheten til verden. Da er det bare å ta ansvar, og - i størst mulig grad - ta det med et smil.
​Som jeg skrev for et par dager siden har man ulike valg i slike tilfeller, og i dag var en slik dag. Etter to jobbedager er det om onsdagen min tur til å være hjemme med nurket, og egentlig hadde jeg gledet meg. Planen var å koke kaffe, smøre niste, fylle vann på flasken, måke junior i bæremeisen og ta en god fjelltur.
For det første; når man våkner første gang 0355, er det lett å tenke "fåkk den planen, altså."
For det andre; når det er minus 7 grader er det igjen lett å tenke "fåkk den planen, altså."
Med fire timers søvn på ræva er det derfor lett å velge Luke 1 - kaffe, TV og venting på at Lillemor skal ta formiddagsluren sin.
Men; inspirert av meg selv (wow!) tenkte jeg heller "ikke faen!". Vi skal ut.
Jentungen har arvet så inni granskauen med ullklær at det skal godt gjøres å bli kald. Tre lag med ull, sokker, ullsokker og varmesokker, votter, hals, ullhette og varmekjeledress gjør susen.
Vi toppet det med snurpelue som bare slapp frem øynene, snuten og øverste del av smokken.

Michelinprinsessen ble stappet i bæremeisen, og så gikk vi.
Og her er det bare å hive i erfaringsbanken - man angrer ikke.
Det var fortsatt minus syv grader, men luften - den klare, kalde vinterluften! - lyden - eller, snarere mangelen på lyd - og følelsen av å være i bevegelse kjennes temmelig mye bedre enn det ville gjort etter en hel kanne kaffe og to timer på sofaen.
Vi fant noen stier vi aldri har gått før, og lærte litt av det.
Turen varte en drøy time, og ved hjemkomst var småen så trøtt - selv om hun hadde sittet i ro hele turen, mens jeg gjorde jobben - at det bare var å finne frem vogn og starte på nevnte formiddagslur. Så lenge hun er godt påkledd, er det ikke noe problem å sove ut. Nå har temperaturen uansett steget til "kun" minus 2 grader, som gjør det lettere for et nervøst pappasinn å la henne ligge der ute og purke.
Mens jeg koser meg litt inne med nytrukket kaffe.
​Vel fortjent.