Er DU en mobber?

---

Det er nesten synd at det har vært en lang frihelg, med grunnlovsfeiring og hele pakken, der vi har fått anledning til å koble av og tenke på helt andre ting. 
​Fredag 13. mai kom det nemlig opp en sak som hadde fortjent å være headliner lenge.

Tidligere (heldigvis) Jerniasjef og nasjonalrasshøl (eller National Asshole, som det heter i utlandet) Audun Holt måtte gå på dagen etter å ha oppført seg på en måte som burde fått større etterspill enn at han bare mistet jobben.
Dessverre ser det ikke ut til at vi noensinne skal få bukt med mobbespøkelset.
Dette utysket er som en demning som lekker på flere steder. Setter man inn tiltak og tetter litt ett sted, bobler det opp igjen andre steder.
Øker man fokus på mobbing i skolen kan du være sikker på at en eller annen voksen Audun Holt reiser rundt i landet og mobber folk i arbeidslivet.

For å få litt oversikt, kan du lese hele saken her.

Her kan man ikke gjøre annet enn å fastslå at Holt fikk som fortjent. Boomerangen returnerte med stor kraft, og han ble stående igjen med velfortjent egg på slipset, kake i trynet, ketchup på skjorta såvel som (forhåpentligvis) sterk sennep i rævva, som det heter.
I opptaket truer han den forhenværende butikksjefen med hvor vanskelig det skal bli for ham, referansjesjekker og fandens oldemor.
Når han da kort tid etter blir arbeidsledig nasjonalgjøk med en av årets største flekker på den dyrebare CV´en sin, er det bare å flire i skjegget og mumle om rettferdighet.


Det er mulig at det er en forhistorie her som vi ikke vet så mye om, men det er overhodet ingenting på denne vanndekkede, grønnkledde jord som rettferdiggjør en slik oppførsel.
Det har både Jernia og Holt måttet ta konsekvensen av.
Selvsagt måtte Jernia ta grep, og håpe at saken raskt blåser over for deres del. For min del håper jeg ikke det.
Dette kom ikke som julekvelden på kjerringa. Selvsagt visste Jernia om hvilken type de hadde ansatt og hvordan han behandlet folk. Det var velkjent og beryktet i systemet.
De snudde det andre kinnet til og hadde utelukkende fokus på å øke inntjeningen.
Jerniaskuten hadde gått skamdårlig i mange år, de hadde tapt enorme summer og hadde behov for å ordne opp.

De satte inn en såkalt ryddegutt. Et begrep som åpenbart er kult, tøft og stilig i de rette kretsene.
Som Audun Holt selv sier «Jeg skal forfølge hver jævel som er en freerider i mitt system. Derfor er jeg blitt hentet inn til denne jobben her. Å tro at Jernia er et jævla sosialkontor - den tiden er forbi».

Ooooh (og her vifter jeg ironisk med fingrene på begge hendene), tøffe Audun Holt. Beinharde ryddegutten.
For all del, når en bedrift går dårlig, må man gjøre noe. Man må gjerne få inn nye folk med nye ideer, ferske tanker og et nytt syn på ting. Men det er ikke nødvendig å gjøre det som Audun Holt.
Jeg er overbevist om at Jernia visste at de ansatte en bølle. En jævel som reiste rundt og kalte andre folk for jævler. Som skulle ta dem, filleriste, skremme og true dem til å gjøre jobben sin. Ryktene gikk i Jerniasystemet. Mange var blitt kjørt til veggs av Tøffe-Audun.
Dette var både Stein Erik Hagen og hele gjengen klar over.
De skulle tjene penger, og dreit i hvordan.
Man hører ikke en lyd fra vedkommende, men i det samme møtet sitter det faktisk en regionsleder og «deltar.» Et menneske som er vitne til Holts oppførsel og stilltiende (eller vettaskremt, hva vet jeg?) aksepterer at dette foregår.
For meg symboliserer det Jernias aksept av situasjonen.

Ikke for å være provinsiell, men det er lett å sitte på et kontor inne i Oslo og drite i at det er mennesker der ute.
For det er nettopp det denne saken handler om. Mennesker. Hvordan man behandler andre mennesker, og i høyeste grad hvordan man ikke behandler andre mennesker.
Det har nettopp vært grunnlovsdag, så det går an å gjenta at vi er heldige i Norge. Vi er trygge på alle måter, vi har gode rammebetingelser, rettsvern og alle forutsetninger for å leve gode liv.
I dette tilfellet er det lover og regler rundt arbeidsretten som gjelder, og Jernia valgte å drite i disse.
Det er greit, og dette fastslås av eksperter. Hevet over enhver tvil.
Men så har vi mobbeaspektet oppi dette. Det som i stor grad går på følelser, det som er så vanskelig å dokumentere.
Det er lett å forholde seg til et regelverk som beskriver tekniske ting; dager, penger, frister. Enkelt.
Følelser kan sjelden eller aldri dokumenteres, de kan ikke belegges med en prislapp eller belemres med en frist.

Når du hører opptaket til Audun Holt er det mange ting som får deg til å reagere.
For min del blir jeg nesten imponert over hvor dyktig han er til å manipulere.
Holt: «Du har full mulighet til å svare for deg nå, men sitt for faen ikke og ljug meg rett opp i trynet.»
Stendal: «Når har jeg løyet til deg? Kaller du meg en løgner? Du sier at jeg sitter og lyver til deg.»
Holt: «Nå klapper du igjen og hører hva jeg sier til deg. Jeg sier: Du sitter ikke der og lyver til meg.»
Stendal: «Jeg lyver ikke til deg.»
Holt: «Jeg har ikke sagt at du skal eller har gjort det, men svar riktig. Ok?»

Han dreier hele tiden samtalen rundt for å vippe motparten av pinnen. Enten gjør han det med overlegg for å provosere frem en reaksjon, eller så har han så lite empati at ikke forstår effekten av det han gjør. Begge deler er like ille, og forteller meg en ting: Audun Holt skulle aldri ha vært i den jobben.
Han er sikkert flink til mange ting, men han skulle aldri hatt noe med mennesker å gjøre.

Og så er spørsmålet: Er DU en Audun Holt?
Ikke for å rette noen beskyldende pekefingre, det er nemlig stor sjanse for at du er en bra person, men det finnes haugevis med mobbesaker der ute.
Svært få av dem finner dessverre veien videre til en eller annen form for oppvask.

I dette tilfellet var det en person som var snarrådig og modig nok til å gjøre opptak av galskapen, ellers ville gjerne dette også ha blitt slengt ut med badevannet.
Den tidligere butikksjefen ville vært sykemeldt en stund, kommet seg på beina igjen og gått videre, men med noen emosjonelle sår som kanskje aldri ville grodd.
Kan økonomene sette en pris på det? Hvor stort verditap har dårligere selvbilde? Hvor stor verdi har en svekket personlighet? Hvis du skulle ha forsikret selvtilliten din, hva ville Gjensidige og de andre gitt for den?
Jernia var på kjøret etter profitt, og valgte å gønne over "freeridere". Er de samme folkene i stand til å regne ut verdien av det som ble liggende i kjølvannet etter denne prosessen?
​Neppe. De driter uansett i det.

Det trenger ikke nødvendigvis å være i forholdet leder/ansatt.
Det kan være mellom kollegaer eller i andre relasjoner.
Poenget er at det finnes mange, mange blant oss som biter det i seg og lar seg valse litt over.
Det gnisser litt svakt i maskineriet, men ikke ille nok.
Det gjør litt vondt når man er på jobb, men det vil være vondere å si fra.
Jeg biter tenna sammen og bøyer hodet, tenker mange. Alternativet er likevel så mye verre.

Men på den andre siden av bordet i dette mentale maktspillet sitter det en Audun Holt, i en eller annen styrkegrad.
I noen tilfeller er det så åpenbart. Trusler, uthenging, kanskje til og med vold.
Men i de fleste tilfeller er det mye mindre, nesten udefinerbart.
Resultatet av det er at noen får vondt. Inni seg, på kort sikt eller kanskje på lang og varig sikt, mens synderen klasker seg på lårene, reiser seg og går videre, sannsynligvis uten å forstå effekten av det vedkommende har sagt eller gjort.
Ofte blir slike ting avfeid som føleri og hysteri når de kommer opp.
«Du må jo tåle litt,» sies det gjerne, akkompagnert av et hånflir.
Joda, vi skal tåle litt. Vi er voksne, har vært ute en vinternatt før, må takle litt motgang. Det er greit. Det går ikke an å løpe til sin mor og gråte for hver minste ting, men det er også grenser for hvor mye man skal finne seg i.

Det store spørsmålet er; Hvem er Audun Holt i ditt miljø?
Er det du? Er det sjefen din? Er det en kollega?
Si fra om det. Ta det opp. Ikke la det passere eller bli kostet under teppet.
Det er bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite.
Enten det er du som føler deg overkjørt, eller du en den som ser det og lurer på om du skal late som om det ikke hendte. Ikke gjør det. Si fra.

Er det DU som er Audun Holt, så har du et spesielt ansvar.
Dersom du blir konfrontert med din oppførsel, er du den første som skal reagere og gjøre noe med det.
Har du sagt, gjort eller på annen måte utført et eller annet som har såret, skadet eller forulempet noen andre, så er det din forbanna plikt å endre kurs.
Ta gjerne diskusjonen i forhold til hvor grensene går, det kan jo alltid være greit å trekke opp linjene.
Men saken er veldig enkel; hvis noen reagerer på oppførselen din, er det faktisk noe i det. 
DET ER FAKTISK NOE I DET!

Dette handler om grunnleggende respekt, og du har en etisk og moralsk forpliktelse til å gjøre noe. Fnysing, teppekosting, manipulering og latterliggjøring er forbudt.
Klarer du ikke det, fortjener du også å miste jobben, så kan du gå rundt å steike i ditt eget, empatiløse fett, din mobber.
Du fortjener faktisk at det kommer noen fra et eller annet departement hjem til deg en gang i uken og kjefter deg huden full, helt til du lover å skjerpe deg.
Du og alle andre mobberne burde vært fjernet fra arbeidslivet, helt til dere har bevist evnen til å behandle andre mennesker med respekt.

I dare you - ikke vær en Audun Holt!