En stjerne blir født

I denne fortellingen er jeg bare en bisitter, men det skal i høyeste grad bli en historie jeg skal bruke for å briefe til barnebarna.

---

For noen få år siden hadde jeg kontor slik at jeg tok bussen hver dag. Praktisk og greit, i alle fall de gangene bussen var presis. Ofte tok jeg samme buss som en haug med ungdommer som skulle til ulike skoler. Vi hadde ganske faste plasser, en praksis jeg var vant med fra min tid på ungdomsskolen. Foran meg, i en sittegruppe for fire, satt den faste jentegjengen på vei til videregående. Jeg kjente ingen av dem, men kjente etter hvert igjen ansiktene. Ingen av dem gjorde seg spesielt bemerket, de var som ungdommer flest.
Noen måneder senere skulle jeg ha et lite kulturarrangement på den lokale puben, og hadde fått nyss i at en av disse jentene spilte og sang litt.
Alltid kjekt med lokale talenter tenkte jeg, og et par kjappe Facebookmeldinger senere var frøkna klar for å opptre med to av sine egne sanger. Dette var hennes første offentlige opptreden.
(Eller, det var faktisk ikke det. Det var den andre, men i min historie var det den første, okei? Det gjør historien MIN gøyere for ettertiden.)
Kvelden kom, gjestene kom, den unge artisten kom og var så nervøs at hun tok til tårene. Jeg trøstet så godt jeg kunne, og selve opptreden gikk fint. Et tyvetalls fremmøtte fikk en fin opplevelse.

---

Etterpå småpratet vi litt, og jeg skrøt av det åpenbare talentet. 
“Si fra hvis du trenger manager,” spøkte jeg.
I skrivende stund er dette temmelig nøyaktig tre år siden, altså i 2013.
En venninne av frøkna la ut noen låter på Urørt på NRK´s nettsider, ting begynte å røre på seg, og som man ofte sier: resten er historie.
Som en av Norges største musikkstjerner noensinne har frøkna platekontrakt med hele verden, millioner av fans i haugevis med land, spiller konserter på store og små scener, får Spellemannspris og lever i det som sannsynligvis er en fantastisk drøm.
Som innbygger i en liten bygd tar både jeg og alle andre denne historien og trykker den til vårt bryst, for hun er en av oss. En helt vanlig jente som gjorde det hun hadde lyst til, og som lykkes noe så inn i granskauen med det. Barna på skolen drømmer om å bli som henne, lærerne smiler skjevt og sier “husker-du-den-gangen?”, voksne folk rødmer av stolthet over vår egen popstjerne. Og så er hun så håndfast. Hun bor like borti marka, hun er vår!
Hun er til stor inspirasjon for store og små - meg selv inkludert.
Og for ettertiden skal jeg smile litt skjevt, lene meg tilbake i stolen, vri litt på virkeligheten og si at det var JEG som booket den første spillejobben til Aurora Aksnes.
Gratisjobb, riktignok, men hun fikk da to bøker av meg. Signerte, til og med. Det er da noe.