La oss si at du nå har skaffet deg det utstyret du trenger, enten alene eller sammen med kompiser. Alt sammen står pent oppstilt på disken og du har satt deg litt inn i hva alt er. Sammen med alt utstyret står også en pose med knust malt, litt humle og en pose eller to med gjær. Har du fulgt rådet mitt, har du kjøpt et ferdig bryggesett som gjør alt så mye enklere i begynnelsen. Les gjerne gjennom denne artikkelen en gang i forkant, slik at ting ikke kommer kastet på deg. LITT RENHOLD Før du går løs på selve bryggingen, må du sørge for at utstyret er rent. (Bryggeutstyret, altså. Høh høh.) Vask bryggepannen godt med oppvaskmiddel og bruk gjerne også rensemiddel dersom du fikk det med i pakken. Ikke for være slaurete, men jeg pleier å nøye meg med en grundig Zalo-skrubb av både bryggepanne og vørterkjøleren. I tillegg til å kappe opp og lage til litt hageslange til vørterkjøleren har du selvsagt klippet av en meter slange som du har festet på kranen på pannen med en slangeklemme? :) Det kommer godt med når kokingen er ferdig to timer senere. Så begynner vi! Det hele er en temmelig enkel tre-trinns prosess, så bare pust rolig. Du må gjerne tøye ut, strekke litt og ha både stol og kaldt vann tilgjengelig, men dette skal gå helt fint! (Når du har gjort det noen ganger går det automatikk i det, og du ender gjerne til og med opp med å nyte en selvbrygget kompis mens du holder på). FYLLE PANNEN MED VANN Dette er enkelt; sett pannen på den største platen og skru på full guffe. (Fyll gjerne litt vann i bunnen, så du ikke går på en smell med en gang og får varmgang og hele pakken). De aller fleste bryggesett tar sikte på at du skal ende opp med rundt tjue liter ferdig øl, så jeg tar det som utgangspunkt. Pass på at du fyller kaldt og rent vann direkte fra springen, det enkleste er via den korte hageslangebiten du allerede har kjøpt og montert. Et tips med en gang, som vil gjøre den prosessen mye enklere for deg senere: Finn en vannfast sprittusj og sett et merke for hver femte liter inni pannen. Skal du du helle oppi tredve ganger fra et litermål går det garantert surr i sakene. Det skal både tid og energi (strøm) til for å varme så mye vann opp til mesketemperatur, så jeg pleier å kjøre en Ingrid Espelid. Jeg jukser litt. Først fyller jeg tjue liter kaldt vann direkte fra springen og lar det begynne å varme seg på platen. Så kjører jeg i gang vannkokeren og heller vannet derfra opp i pannen. Jeg stopper på 28 liter, ellers blir det så steikande fullt når kornet kommer oppi. Følg med temperaturen, når vannet er 71-72 grader er du klar til å helle kornet oppi. (Temperaturen i vannet synker noen grader når du heller i kornet, du skal ligge på mellom 63 og 67 grader i en time når du mesker.) MESKINGEN Finn frem meskeposen, pakk den ut og tre den på pannen. Dette er en glimrende innretning, som gjør at du enkelt og greit kan trekke alt det ferdigmeskede kornet opp fra pannen når meskingen er ferdig etter en times tid. Hell alt kornet oppi, rør litt rundt slik at alt kornet er dekket av vann og skru platen ned på svak varme. Legg på lokket (selvfølgelig). Følg litt med den neste timen slik at temperaturen er noenlunde konstant. Nå er det ikke krise om det går fem minutter over tiden eller om temperaturen er en grad eller to feil en periode, men prøv å være mest mulig nøyaktig. Det trekkes ut ulike stoffer fra kornet på ulike temperaturer, men det hører til i et videregående kurs. Foreløpig kjører vi et konstant nivå. KOKINGEN Etter en time er godsakene trukket tilstrekkelig ut av kornet, og du har laget vørter - begynnelsen på ølet ditt! Nå skal du gjøre to ting: 1) Skru platen på fullt. Nå skal nemlig vørteren kokes. 2) Trekk opp meskeposen og la den renne av seg så godt du kan (ned i pannen). Fuktig korn er ganske tungt, så etter en stund orker du ikke å holde mer. Løft posen bort og kvitt deg med innholdet. Posen er både tung, fuktig og klissete, så det er lurt å ha en bøtte eller noe stående klar. Det er så kjipt å veive panisk rundt på kjøkkenet med en dryppende tepose på syv kilo mens du leter et sted å sette den fra deg. I verste fall mister du den, ramler i det fuktige avfallet og griser til hele kjøkkenet, og det har du ikke lyst til. Kan hende dunker du deg i fallet, også. Uansett, du har god tid. Bruk gjerne meskebøtten - den kan du skylle og vaske igjen etterpå - og bli kvitt kornet. Enten i søppelet eller hiv det ut i hagen, dersom du har. Gå med rolige skritt, ikke stress, det tar litt tid å varme vørteren fra 65 til 100 grader. Du har husket å legge på lokket? Hvis ting nå har gått noenlunde etter planen sitter du igjen med cirka 25 liter vørter. Du begynte med 28, og litt av vannet har forsvunnet ut med det ferdigmeskede kornet. Det forsvinner også mer i løpet av kokingen. Det tar som sagt litt tid å koke opp så mye vann, men følg litt med. Når det først koker er det mye krefter i sving, og jeg skal love deg at du ikke er så sugen på å få klissete vørter utover hele kjøkkenet. Vørteren skal ikke fosskoke når den når hundre grader. Skru ned, la det putre og kose seg, og pass på at du noterer tidspunktet for når kokingen startet. HUMLING Kokingen skal vare i halvannen time, og i løpet av den tiden skal du ha oppi humle etter angitt skjema. Det står på de forseglede posene du har fått med i settet. La oss si at kokingen begynner kl 12.00 (Det er lettere å regne med enn 19.27). Hvis det står “tilsettes 60 minutter før kokeslutt” skal du ha i den posen kl 12.30, når det gjenstår en time av kokingen. Ganske enkelt. De forskjellige øltypene har ulike humleskjema, så ta en kjapp kikk på dette før du begynner. Noter gjerne tidspunktene på en lapp, da er det lett å holde kontroll. På en av mine “off-piste”-brygginger humlet jeg hele fjorten ganger, da var det godt å ha det skriftlig. I noen tilfeller skal du også gjøre det som kalles “tørrhumling”. Da tilsetter du humle i gjæringsbøtten ca en uke senere. Det står i så fall på posen. Noen anbefaler å bruke meskepose også til humlingen, men det pleier jeg å droppe. Det kan være lurt dersom du bruker store mengder humle, men til f.eks. en vanlig Pale Ale går det greit uten. Humlen går rett i pannen. Velger du å droppe meskeposen kan det være lurt å ha en sil for hånden, slik at du unngår mye rusk og sedimenter i gjærbøtten. KJØLING Okei, klokken har nå blitt 13.30 og du har tilsatt humlen etter oppsatt plan. Nå skal ølet kjøles, derfor er det lurt å ha gjort klar vørterkjøleren med tilhørende slanger. Slå av platen, slå på vannet og slipp (forsiktig, så det ikke spruter) kjølespiralen ned i pannen. Det kalde vannet strømmer nå gjennom det spiralformede aluminiumsrøret og forsvinner ut igjen i vasken. Denne prosessen tar 15-20 minutter, og du skal ende opp på 20-22 grader. Da slår du av vannet, løfter kjøleren ut av pannen og danderer den i vasken til etterpå. Plasser gjærbøtten strategisk til ved siden av komfyren, slik at slangen treffer oppi. Det er bedre enn å få øl utover hele gulvet. Finn frem silen og plasser den under tuten på slangen, slik at den fanger opp det grøvste av bunnfall og sedimenter fra bryggepannen. En del småknask blir alltid med ned på flasken til slutt, og det er noe av det som er spennende med håndverksøl. Disse sedimentene er nemlig med på å sette smak og preg på ølet ditt, og gjør at det endrer karakter mer eller mindre kontinuerlig. Har du førti flasker øl og drikker en hver lørdags kveld, vil du merke at det forandrer seg fra uke til uke. Det er kult! GJÆRBØTTEN
Anyway - nå åpner du kranen og lar det ferdigkjølte ølet strømme ned i plastbøtten! Dette er en typisk situasjon der man skulle ønske at man hadde tre armer, men med litt kontroll på logistikken går dette helt fint. Vi har alle en Reodor Felgen i magen (for ikke å snakke om McGyver!), så jeg er sikker på at du finner en god løsning på å holde silen og slangen med en hånd mens du tilter bryggepannen for å få med siste resten. Har du en datter på snaut halvannet år, slik jeg har, anbefaler jeg å holde henne unna i akkurat denne delen av prosessen. Folk på den alderen har en tendens til å være veldig hjelpsomme, og det går ikke alltid som planlagt. Sønner på ti år er derimot flinke til å både holde og evt passe lillesøster en stund. For all del, barna har en mor, men jeg pleier artig nok alltid å ende opp med å brygge de gangene jeg er alene hjemme med ungene. Nå skal alt ølet være kommet over på gjærbøtten, og du skal ha et sted mellom 20 og 22 liter på bøtten. Litt mer eller litt mindre? Stadig vekk ingen krise, ølet blir like godt. Det siste du gjør er å helle oppi gjæren og røre litt rundt før du smetter lokket på og setter gjærlåsen i hullet på toppen. Husk vann i gjærlåsen, du vil nemlig ikke ha hverken oksygen eller annen dritt ned i bøtten mens ølet står og gjør seg ferdig. VØRTER BLIR TIL ØL! Dette kalles primærgjæringen. Gjærbøtten setter du i et rom som holder konstant temperatur et sted mellom 18 og 22 grader, da trives og jobber gjæren best. Skal du tørrhumle gjør du det som oppsatt på posen, ellers kan du bare la bøtten stå i fred de neste to ukene og kose seg! Eller, det kommer du ikke til å klare uansett. Du kommer nemlig til å lure på hvordan det står til. Du kommer til å kikke inn og sjekke at bøtten står der og at temperaturen er riktig. Kanskje står du til og med opp om natten for å sjekke. Etter et døgn begynner den velkjente ploppingen i gjærlåsen, og det er et godt tegn! Da skjer det ting nedi der. Lokket på bøtten buler litt oppover, og legger du hånden forsiktig på toppen og presser litt mens du holder nesen over gjærlåsen, vil du kjenne den liflige duften av øl i arbeid. Sett et merke i kalenderen to uker etter bryggedatoen - da skal ølet på flaske! |
Følg meg på sosiale medier:Arkiv
July 2016
Kategorier
All
|